Paulus skriver til menigheten i Korint, om en skatt som er plassert i et leirkar. (2. Kor. 4,7)
I min tanke er leirkaret et skjørt og dårlig sted å plassere en skatt.
Bildet som Paulus bruker, handler om en nådig Gud, som lot frelsen gjennom hans Sønn, Jesus Kristus få plass i våre liv. Som leirkaret, er våre liv veldig sårbart, og vi er alltid i fare for at noe kan gå i stykker, underveis i livet vårt.
Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? (Jes. 43, 19a)
Mennesker som har levd en stund, gjør sjeldnere og sjeldnere noe som er nytt. Etter som årene går blir vi alle mer vant til å gjøre ting vi har gjort mange ganger før.
Barna opplever stadig nye ting, og gjør hele tiden nye erfaringer.
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.
Herredømmet er lagt på hans skuldre.
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldige Gud, Evig Far, Fredsfyrste. (Jes. 9, 6)
Hvorfor sendte Gud sin Sønn på denne måten, et barn med herredømmet på sine skuldre?
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh. 3, 16-17)
Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
Side 18 av 21