Vi står foran et nytt år, og det kan være naturlig da å både se bakover og tenke framover. Vi lever i en urolig verden med krig og uro mange steder og medias søkelys har særlig vært på Midtøsten, der Israel, Jesu fødeland har stått i den verste krisen siden 1948. Lidelsene er store både for Jøder og alle som blir rammet av krig og ufred.
Vi opplever nok alle å komme i situasjoner der vi spør: "Hva er meningen med dette?". Det kan være problemer av flere slag, sykdom og lignende, men også løfter fra Gud om at noe positivt skal skje, og så skjer det tilsynelatende ingenting.
Den første tiden etter korsfestelsen av Jesus må ha vært frustrerende, etter alt Jesus hadde vært for dem, gjort for dem og lært dem. Hva i all verden var meningen med alt dette, når han nå tilsynelatende frivillig hadde gått i døden. Han gjemte seg ikke, han lot det skje.
De aller fleste av oss opplever situasjoner i livet som virker uoverkommelige, og da begynner vi å se oss om etter sterkere krefter utenfor oss selv. Vi ber nok til Gud om velsignelser, også, både titt og ofte.
For å illustrere hvordan Gud tenker, skal vi se på en hendelse som er beskrevet i 2. Kongebok 3 i Det gamle testamente.
Side 1 av 21