Vi er nå om dagen vitne til en stor forandring i naturen rundt oss, den forbereder seg til vinteren.
På en helt spesiell måte ser vi det på løvtrærne, der bladene visner og faller av. Den siste næringen har treet tatt ut av de grønne bladene, næring som treet så sårt trenger for å møte den strenge vinteren.
Men ett av trærne i skogen er annerledes enn alle de andre, det er gråora. Den står der grønn og fin, selv om det er høst, og bladene på de andre trærne visner. Hvordan kan gråora være så annerledes enn de andre trærne, trenger ikke den næringen fra bladene sine, slik som de andre?
Hemmeligheten med gråoras overskuddsliv er faktisk ganske så fantastisk. Den lever i en symbiose (samliv mellom organismer av forskjellig art til gjensidig nytte) med en sopp som sitter ved gråoras røtter.
Det som skjer er at soppen tilfører gråora ekstra næring, noe som gjør at treet har et overskudd av næring, og ikke trenger å ta ut næringen ut av bladene.
Men treet gir noe tilbake til soppen, hva får så soppen tilbake? Jo, den får grønne næringsrike blader som faller av treet når høsten og kulden kommer. Bladene faller til bakken, der soppen holder til, dermed får soppen det den trenger, er ikke det fantastisk?
En har sagt det slik: Tro staves RELASJON. Vi er satt inn i en relasjon med Gud, vår himmelske Far. Denne relasjonen er i Bibelen, i salme 1, sammenlignet med et tre som har blad som aldri visner.
«Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir sin frukt i sin tid og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.» Salme 1, 1-3.
Jesus sier i Joh. 10.10: «Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.»
For den som tror finnes det en kilde til overskuddsliv, selv om det er høst,
og bladene visner.