«En såmann gikk ut for å så kornet sitt…» (Luk. 8,15)
For en del år siden fortalte en kvinne meg om en litt spesiell opplevelse.
En tidlig vårdag oppdaget hun at det lå en liten pose med såkorn i et skap. Hun tenkte; «Hva skal jeg gjøre med disse frøene?» Hun hadde ikke lyst til å bare kaste dem i søpla, men hun var samtidig klar over at det var gamle frø, som sannsynligvis ikke var spiredyktige. Ikke visste hun hva slags frø det var heller.
Foran huset hadde denne damen et blomsterbed med forskjellig slags planter, hun tenkte; «Jeg kaster bare frøene utover bedet, men det blir sikkert ikke noe resultat, frøene er nok gått ut på dato.»
Tiden gikk, og det ble sommer. Plutselig en dag oppdaget denne kvinnen at det sto noen utrolig flotte blomster i bedet foran huset, og hun tenkte; «Hva er dette, jeg kan ikke huske at jeg har sådd frø som skulle bli til slike utrolig vakre blomster!»
Da kom hun plutselig på at dette må være de «gamle» frøene hun bare hadde kastet utover bedet, for å kvitte seg med dem. Nå sto de der i all sin prakt, og var de flotteste blomstene hun hadde rundt huset sitt!
Frøene som ble til nydelige blomster kan settes i et åndelig perspektiv. Tror vi at såkornet (Guds ord) spirer, eller virker? Og er det mennesker vi unnlater å gi det til, fordi vi tenker at de ikke er interessert i å ta imot det?
Slik som kvinnen ble overrasket over såfrøene som spirte og ble til flotte blomster, slik kan Gud overraske oss. Han forandrer mennesker som tar imot ordet, slik at de får vokse i troen.
Det er snart vår igjen, og frøene settes i jorda. Vi gjør det med forventning og spenning, for vi vet at snart titter nye spirer frem.
I Guds rike er det også såtid. Ha forventning om at Gud vil la ordet spire frem - det er han som har ansvaret for veksten.
Er du klar for åndelige overraskelser? Lykke til med å spre frøene!