En har sagt det på denne måten: ”Den tro som ikke veier mer enn et sennepskorn, utretter mer enn et helt tonn med vilje og faste beslutninger.”
Kanskje høres dette altfor bastant og kategorisk ut, men dypest sett er det sant. Det Jesus har gjort for oss, fratar oss all mulighet for selvros og ære.
For meg er dette budskap frigjørende, men samtidig vanskelig å etterleve, for i meg selv ligger alltid tanken om egen prestasjon på lur. Jeg må vel ”hjelpe” Gud litt.
Gave eller fortjeneste
”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.” (Efeserne 2, 8)
Troen mottar vi fra Gud, det er han som gir oss evne til å tro.
Hjertetro er virkelig tro. Den åpner døren til fellesskap mellom Gud og oss, og ved hjertetroen blir troen levendegjort i våre liv.
”Solen kan ikke skinne uten å gi lys og varme, og der det finnes ekte tro, kan ikke resultatene utebli.” (Ukjent)
Altså er også troen en gave, og må mottas som en gave, ikke som en fortjeneste. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.” (Efeserne 2, 10)
Så er også gjerningene lagt ferdig for oss fra Gud sin side.
Konklusjonen må bli:
Tro er en ufortjent gave, gitt uten vår prestasjon og fortjeneste.