Gjennom hele historien har mennesker stilt seg nettopp dette spørsmålet; finnes Gud?
En av de som var opptatt av nettopp disse tanker, var Nicholas Herman, mer kjent som broder Laurentius.
Som 18 åring, sto han en vinterdag og betraktet et tre som var uten løv, og tanken på hvilken forandring som ville skje med dette treet når våren kom, førte til at han ble en kristen.
Nicholas Herman så Gud i noe så hverdagslig som synet av et tre om vinteren.
Vi kan vel tenke; går det an å finne Gud gjennom å se på et tre om vinteren?
Sannheten er vel at vi alle burde gripes av undrene i naturen, hvordan alt er satt sammen til et fullkomment system.
Elias Blix skrev salmen No livnar det i lundar. I det andre verset står det:
«Det er vel fagre stunder, når våren kjem her nord. Og atter som eit under nytt liv av daude gror.»
Elias Blix oppdaget det samme som broder Laurentius hadde opplevd 200 år tidligere, de så begge et Guds under gjennom naturens forvandling.
Min oppfordring er; se deg omkring, ta en titt i speilet også, hva ser du?
Er alt tilfeldig, kommet ut av ingenting?
André Bjerke skrev følgende en gang:
«Femtrinnsraketter og kjernefysikk, blir puslingers puslespill, når den nyfødte med et eneste smil, beviser at Gud er til!»
Gud finnes, bare se deg omkring!