Det var vanskelige tider for jødefolket, de var okkupert av det romerske riket.
Nå ville keiser Augustus ha greie på hvor mange han regjerte over, derfor skulle "hele verden" innskrives i mantall, iallfall den romerske.
Folkeregisteret hadde travle dager.
Og folk kunne ikke registrere seg hvor som helst, de som tilhørte kong Davids slekt, for eksempel, måtte til Betlehem.
Maria og Josef hadde i tillegg en utfordring, for Maria ventet barn, og transport på en eselrygg er vel ikke spesielt gunstig for høygravide.
De kom nå frem, men som om ikke reisen var utfordrende nok, så fantes det ikke noe sted å leie seg inn. Spørsmålet ble, "Hva gjør vi nå?".
Fødselen var tydelig i gang, og da måtte de bare ta det som tross alt ga dem tak over hodet. En stall. Hva mener du Gud, var det slik du hadde planlagt det? Er dette virkelig fra deg? Har jeg drømt, eller var det virkelig en engel som talte til meg?
Det kan være vanskelig å se løsninger, når en står midt i store utfordringer. Og det manglet ikke på det, for Maria og Josef. Og hun hadde fått vite at det var en spesiell gutt som skulle bli født, han skulle til og med ha kongeverdighet.
Det er her den suverene Gud har planer som går på tvers av vanlige tankemønstere. Lite visste de hvilket scenario som skulle utspille seg denne natten, og dagene som kom, og hva dette ville bety for hele verden.
For at ingen skulle være i tvil om at Jesus skulle være "en av oss", tar Gud det helt ned på bakkenivå. I en stall! Det kunne neppe bli mer jordnært, enkelt og sårbart. Gjeterne ute på markene fikk en spektakulær opplevelse de aldri glemte. Engler i hopetall sang for dem om Frelseren som var født.
Gud hadde planlagt at Frelseren skulle være et vanlig menneske, for å kunne sone menneskenes synder. Jesus gikk fullstendig inn i denne oppgaven, og fikk kjenne på kroppen, hva det er å være menneske. Det gjorde han for deg og meg!
Velsignet Jul!