Det hebraiske ordet for velsignelse, beraka, kommer av et ord som betyr å ønske noen lykke. Det tilsvarende greske ordet som er brukt i det nye testamentet, evlogia, kommer av et ord som betyr å tale vel om noen. Vi ser altså at det dreier seg om formidling av noe godt, først fra Gud, og så tilbake til han gjennom lovprisning, som svar på hans nåde imot oss.
Skjer det noe når vi lyser velsignelsen over noen, eller er det bare fine ord?
Ja visst skjer det noe!
Guds ord skaper det som det uttaler. Slik er det også når vi på Guds vegne lyser velsignelsen over noen. Gjennom den aronittiske velsignelsen formidles Guds omsorg, nåde og fred – i det hele tatt alt det som godt er, både for tid og evighet.
Det er i sak det samme som formidles gjennom den paulinske velsignelsen: «Vår Herre Jesu Kristi nåde, Gud vår Fars kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!»
Hva betyr så velsignelse?
Det betyr å bli gjenstand for Guds godhet og nåde, ved at hans livskraft kommer oss nær, både i jordiske forhold, og i åndelig sammenheng.
Den største velsignelsen er tilgjengelig for oss i Jesus Kristus, fordi han i sin kjærlighet tok på seg Guds dom over våre synder. Vi bør ta imot Guds velsignelse med et takknemlig hjerte, og svare på den med å lovprise og velsigne Herren vår Gud, og vår frelser, Jesus Kristus.
Ta imot Herrens velsignelse: Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!