Vi i Norge, og i den vestlige verden er veldig opptatt av tiden. Mens mennesker i Afrika og Asia sier at tiden kommer, sier vi at den går. Kanskje er det bedre å tenke at tiden kommer.
Da Martin Luther en gang ble spurt om hva han ville ha gjort i dag, hvis Jesus kom igjen i morgen, svarte han følgende; jeg vil plante et tre.
Personlig er jeg veldig opptatt med å følge med på tiden, og det å sette klokka på armen, er faktisk noe av det aller første jeg gjør når jeg står opp om morgenen. Noen ganger har jeg tenkt; har Gud egentlig en klokke, og er han opptatt å følge med på tiden? Hvordan ser i tilfelle Guds klokke ut? Den er jo ikke slik som den jeg har på meg.
Apostelen Peter skriver noe om Guds tidsperspektiv i sitt andre brev kapittel 3 og vers 8.
Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Det Peter skriver i sitt brev, viser oss at Gud også er opptatt av tiden, men at hans tidsperspektiv er helt annerledes enn vårt. Det er jo Gud som har skap alt, også tiden.
Min klokke kan gå feil, og må stilles, men Guds klokke går aldri feil, den er helt nøyaktig og punktlig. Guds klokke er en profetisk klokke, den er på en måte innstilt på forhånd. De begivenheter som har funnet sted, og som skal skje i fremtiden, følger nøye Guds forutsagte timeplan.
Jesus sa selv om tidspunktet for hans gjenkomst, at den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far.
Gud, vår Far, har full kontroll, vi må stole på hans ord. Peter sier i sitt andre brev kapittel 1 og vers 19: Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter.
Gud har en klokke, det er en profetisk klokke.