Dette er overskriften på en historie som Kirkens Nødhjelp har sendt oss. En dramatisk fortelling om lille Awe Andrea fra Sør-Sudan, som ble født av en mamma som var på flukt bort fra borgerkrigens redsler.
Soknepresten i flyktningeleiren Don Bosco lot flykningene slå seg ned på kirkebakken utenfor kirken, og i dag bor det over ni hundre mennesker utenfor kirken i telt, de fleste som bor der er kvinner og barn.
Kirkens Nødhjelp sikrer dem rent vann, hygieniske sanitærforhold og annen nødhjelp. Stadig nye kommer til, nye flykninger og barn født på flukt. Lille Awe Andrea ble født i det samme teltet som ett av hennes søsken døde bare noen måneder før. Moren Cecilie løfter lille Awe Andrea varsomt opp, ammer og vugger babyen.
Hun forteller med rolig stemme om krigens redsler, om den dramatiske flukten, tapet av to barn, om bekymringer samt håpet for hennes fem barn som fortsatt lever.
«Det er ikke mye mat, og teltet er ikke tett, men vi er glade for å være i trygghet, og vi har rent vann. Når krigen er over, kan vi starte på nytt», sier hun.
Det sognepresten i Don Bosco gjorde, er vel det som julen virkelig handler om. Det handler om å tenne et lys i mørket, og tenne håp og glede der frykt og håpløshet rår.
«Det sanne lys, som lyser for hvert menneske kom nå til verden.» (Joh 1,9).
Jesus kom ikke for å forbanne mørket, men han kom for å tenne et lys om håp og glede for alle mennesker. Engelens hilsen til gjeterne på Betlehemsmarken forteller alt om hvor stor betydning Jesu fødsel skulle få for alle som ville tro på ham som sin, og verdens frelser.
I adventstiden synger vi ofte følgende sang av Eyvind Skeie;
Tenn lys, et lys skal brenne,
for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne
der vi og alle bor.
Må alle dele håpet,
så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes.
Et lys er tent for det.
Med ønske om at Guds lys må skinne over julehøytiden, og det nye året!