Etter flere tiår, kan jeg ennå kjenne følelsen som jeg hadde når vi skulle velge fotballag i skolegården.
Det var som regel to av de beste spillerne som ble tatt ut til å velge hvert sitt lag. Vi sto på rekke og rad, og navn ble ropt opp, en etter en, til slutt sto de igjen, de som ikke noen var så opptatt av å få med på sitt lag, jeg vare som regel en av dem.
“Døkk kæn få’n, Lars!” Jeg ble liksom bare en som ikke betydde noen ting, kanskje mer i veien, enn til hjelp. Ingen av lagene var opptatt av å få med meg.
Det er sikkert mange med meg, som har hatt lignende opplevelser, vi fikk opplevelsen av at vi ikke var gode og talentfulle nok til å bli valgt med på laget, vi utgjorde liksom ikke noen forskjell.
Da Jesus skulle velge sine disipler, gikk han ned til strandkanten på Genesaretsjøen. Noen ganger har jeg tenkt; hvorfor gikk han dit? Kunne han finne noen som passet til oppgaven der? Det måtte da være et bedre sted å lete! Det står at Jesus så Simon og Andreas, de holdt på å kaste garn i sjøen, for de var fiskere.
Jesus sa til dem: “Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere! Det var som Jesus sa til dem: “Bli med på laget mitt!”
Simon (Peter) og Andreas var ikke sene å be, det står at de straks lot garnene ligge, og fulgte ham.
Jesus spør etter de som vil være med på hans lag, ingen behøver å stå med en ekkel følelse, om at du er uten betydning, “Det er ikke bruk for meg”.
Han både vil, og kan bruke ALLE! Ingen behøver å bevise eller prestere noe for å bli med, alle er inkludert! Det Jesus ønsker å høre fra oss er følgende: “Ja, Jesus, jeg vil gjerne følge deg, jeg vil være på laget ditt!”
VELKOMMEN PÅ LAGET DU OGSÅ, DET ER PLASS TIL ALLE!