Paulus er i husarrest i Roma, etter å ha reist som fange over hele Middelhavet, og vet ikke hva som videre kommer til å skje med ham.
Mens han sitter der i fangenskap, under bevoktning av romerske soldater, skriver han i et brev til menigheten i Filippi:
"Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død.
For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning." (Fil 1,20-21)
Romersk soldatJeg er ganske sikker på at de fleste av oss opplever døden mer som en fiende, og ikke som en vinning. Så hva er det Paulus mener her?
Paulus hadde virkelig fått prøve hva livet har å by på, på godt og vondt. Det hadde nå gått 25-30 år siden han møtte Jesus på Damaskus-veien, og han hadde jobbet jevnt og trutt og beveget seg over store avstander, ikke sjelden til fots, for å utbre evangeliet om Jesus Kristus.
Jeg vil tro at han var dyktig sliten, men fortsatt drevet av et sterkt kall til å tjene Gud. For ham var det ingen annen måte å leve på, Kristus var selve livet. I det andre brevet til Korinterne beskriver han litt av hverdagen de opplevde:
"På alle vis er vi trengt, men ikke stengt, rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått." (2 Kor 2, 8-9)
Så han skriver til Filipperne at han nesten ikke vet hva som er det beste.
"Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve." (Fil 1,23-24)
Det ville vært en lettelse å få være der Kristus er, men han ser nødvendigheten av å bli i live, for menighetens skyld.
Nå kan dette fort oppfattes som at det handler om å gjøre mer eller tro mer, men det handler om noe annet. Spørsmålet er ikke om du er flink nok, men i hvor stor grad forholdet til Kristus preger ditt liv, dine drømmer, dine beslutninger og dine handlinger.
Vi står alle i forskjellige livssituasjoner, og det handler ikke om å kopiere Paulus. Hans livssituasjon var mest sannsynlig annerledes enn din og min. Det var hans hjerteforhold til Gud og til Kristus som var avgjørende for alt han gjorde.
Carsten Isachsen sa det slik: "Mitt liv er et misjonsoppdrag, ikke en karrierestige." I dagens samfunn dreier mye seg om å realisere seg selv.
Hva er livet for deg?