(Du finner denne fortellingen i Mat 14, Mark 6, Luk 9 og Joh 6.)
Det er vanskelig å tro – med hodet.
Å tro, er i stor grad å stole på noe du ikke ser eller har sett. Det vanskelige er å omsette det du tror i praksis.
Det var ikke alltid at disiplene til Jesus forsto hva som foregikk, heller.
Som den gangen han hadde prekt for en stor folkemengde, "lenge og grundig", som det står. Og der var det 5000 menn, foruten kvinner og barn, som begynte å bli sultne.
Disiplene syntes at Jesus burde sende folket til nærmeste landsby, så de kunne få seg noe å spise. Og nå bør vi ikke dømme dem for det, det var et praktisk forslag. Og hva ville vi gjort i en slik situasjon?
Jesus hadde imidlertid en annen løsning som ingen kunne vært forberedt på. Han hadde ressurser til rådighet som overgikk alle praktiske løsninger.
Det var da han sa: "Dere skal gi dem mat". Der Jesus er, er det ingen begrensninger, så når han sier noe, kan det bryte grensene for det vi vanligvis tenker er mulig.
Vi? Jammen ... Vi har ikke penger til å kjøpe mat til så mange?
Han spurte da om det fantes noe mat i folkemengden, og disiplene greide å spore opp en matpakke med fem brød og to fisker, fra en liten gutt.
Jesus ber alle sette seg ned, og så ber han en takkebønn. Deretter bryter han brødene i stykker og gir til disiplene, og han gjør det samme med fiskene.
Og nå skjer det noe merkelig. De begynner å dele ut av det de har fått, og de deler og deler, og deler og …
Det tar ikke slutt, alle de tusener som er til stede, får mat så de blir mette. Og det blir en god del til overs(!).
Bibelteksten forklarer ikke i detalj hvordan dette skjedde, så jeg har tatt meg den frihet å tenke på hvordan det kan ha gått for seg. En kan ha ulikt syn på det, men jeg øyner noen bibelske prinsipper her.
"Gi så skal dere få …". (Luk 6,38). Så ut, så blir det mer.
Vi blir ikke fattige av å gi. Gir vi av det vi har, eller av oss selv, blir det til velsignelse for andre.
Jesus lærte oss at hvetekornet må legges i jorden og dø, hvis det skal bli til flere korn. Han talte da om seg selv, i det hans død ble til liv for mange.
Og i naturen ser vi at ett frø, kan bli til millioner av frø, hvis det legges i jorden.
Det er lett å tenke at "det er så lite det jeg har", men da bør vi huske hva vi ser i denne fortellingen. Guds ressurser er bunnløse og vi har fått del i dem gjennom troen.
Når vi begynner å dele av det vi har fått fra Gud, blir det til mer.