Jesus spurte disiplene: "Hvem sier dere at jeg er?"
Hva sier folk? - Jesus ønsket respons på budskapet. Hadde de gjenkjent tegnene. Hadde de forstått hvem han egentlig var? Hvilke rykter gikk om ham?
Disiplene svarer: "Noen sier Johannes, andre Elia, Jeremia eller en av profetene.
Landsfyrsten Herodes hadde hørt rykter om hva Jesus gjorde, men visste ikke hva han skulle tro. Han sa: "Johannes lot jeg halshogge, men hvem er så han som jeg hører slike ting om?" Og han søkte å få se ham. Luk 9, 7-9.
Han ber senere om tegn, men Jesus avviser ham, han forsto at det var underholdning Herodes var ute etter.
Men, hva sier dere, spør Jesus disiplene? Hittil har det bare dreid seg om observasjon. Nå rettes skytset rett mot disiplene, og det blir veldig personlig og direkte. Hadde de forstått det?
Da svarer Peter "Du er Messias, den levende Guds Sønn".
Men, om vi snur lyset litt og spør: Hvem er Jesus egentlig for meg? Jo, med mine ord sier jeg at han er Messias, men hva sier jeg med mitt liv? Hvilke signaler gir jeg til mennesker omkring meg?
Mennesker vi møter, gir gjerne et inntrykk av hva slags liv de lever, med sin måte å være på.
Hvilket inntrykk gir jeg til verden? Forteller jeg med mitt liv at Jesus er min Herre?
Jeg blir ofte skuffet på meg selv når jeg sammenligner meg med ordene i første korinterbrev 13, om Kjærligheten. Den er tålmodig, velvillig, misunner ikke, søker ikke sitt eget, utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Listen er mye lenger.
Selvsagt vil de fleste gjenfødte kristne si at Jesus er det viktigste i livet. Men hvis jeg skulle sette opp en prioriteringsliste over mine egne valg i livet, hvor står Jesus på den lista? Hvor mye inflytelse har han på mine valg?
Det er et ordtak som sier: "Jeg hører ikke hva du sier, for det du gjør taler så høyt."