Men han sa til meg: "Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet." Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk! 2 Kor 12, 9-10
Tidligere hadde jeg problemer med å akseptere det vi her leser. Men det kommer an på hvordan man leser det, det er nemlig to personer som snakker. Det er Gud, og det er Paulus. Jeg fikk et nytt syn på dette da jeg leste det på engelsk, fra New King James Version (NKJV).
Der sier Gud: "Min nåde er tilstrekkelig for deg, for min styrke blir gjort fullkommen i svakhet." Det vil si: Når jeg er svak, blir det plass til maksimalt med Guds kraft. Svakhet her menes egenstyrke og ambisjoner.
Nå handler dette ikke om at Gud ønsker å ta noe fra oss, han har gitt oss gaver og evner som vi skal bruke med frimodighet.
Det handler heller ikke om penger og rikdom, han vil ikke at vi nødvendigvis skal være fattige. Nei, det handler om plass. Plass i hjertet og plass i livet.
Vi kan se for oss en flaske til renhold. Jeg kan fylle den med vann, og begynne å vaske. Det har litt effekt, men svært liten. Så tømmer jeg av en del av vannet og fyller etter med renholdskonsentrat. Det gjør en merkbar forskjell, det er mer kraft i blandingen. Jo mer konsentrat jeg har i, desto sterkere blir effekten. (Det er da de på TV sier: Ikke gjør dette hjemme, det kan bli for sterkt.)
Flasken forandrer ikke størrelse, det er innholdet som forandres.
Jo mer jeg fyller livet mitt med mine ambisjoner og min vilje, jo mindre plass får Gud. Og jo mer jeg forsøker å være sterk og rettferdig i egen kraft, jo dårligere blir resultatet.
Fyller jeg på med alt som har med Guds rike å gjøre, og slipper til Guds nåde, har det innvirkning på hele livet mitt, og resultatene.