I Norge er vi så heldige at vi har årstider, og det er alltid noe spesielt med våren, når alt i naturen våkner til liv igjen, etter en periode med vinter.
Mai måned har dette forfriskende og forventningsfulle over seg, med grønt løv på trærne, og det befriende å kunne bytte vinterklær med sommerklær.
Vi kjenner på friheten og gleden ved å feire 17. mai, grunnlovsdagen vår.
Det er litt rart, men grunnlaget for vår frihet ligger altså i en lov. Vi er kanskje vant til å tenke at lover er noe som binder og begrenser oss, men lover er til for å beskytte oss, og gi oss trygghet.
Hvis alle følger trafikkreglene, vil det ikke skje ulykker. Teoretisk sett. For selvsagt kan det skje at det er feil på et kjøretøy, eller at det er andre uheldige omstendigheter, som skaper en ulykkessituasjon.
Det er mange trafikkregler, men de kan summeres opp i denne:
§ «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.»
Det ligner på den regelen Jesus ga oss: «Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»
En klok mann oppsummerte slik, da Jesus spurte om hva som var det største bud:
«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Som bilfører kan jeg ikke si at nå vil jeg kjøre på venstre side av veien, for jeg føler mest for det. Da vil det ganske snart skje en ulykke. Det å gå ut over loven har konsekvenser, både for meg selv og andre.
Gud har gitt oss livet, og frihet til å være oss selv. Men han har også satt grenser for oss, slik at vi ikke skal skade andre, oss selv eller vårt forhold til Ham.