For liten stund siden, ble jeg fortalt noe fra en barnehage, som satte i gang noen tanker hos meg. Det som ble fortalt, var noe som stadig skjedde inne på den avdelingen i barnehagen, der de aller minste barna var.
På den avdelingen var det noe av belysningen som gikk på, ved bruk av bevegelsessensorer. Det gikk ikke lenge før disse små barna forsto hva de måtte gjøre hvis det ble mørkt i rommet.
De skjønte at hvis lyset skulle komme på, måtte det til en bevegelse. Disse minste barna ligger i barnevognen i løpet av dagen, for å hvile seg litt.
Stadig oppdaget personalet at lyset ble tent i rommet, dette var fordi det med jevne mellomrom, kom en liten hånd opp av barnevognen. Det var de små barna som gjorde bevegelser med hånden, slik at lyset skulle bli tent.
For meg ble historien om barna, noe som fikk meg til å tenke på viktige prinsipper i Guds rike.
Jesus sa jo helt tydelig i Bergprekenen at vi som tror på ham, er lyset i denne verden, men dette lyset er også avhengig av en aktiv tro, og bevegelse fra vår side.
For å bruke bildet fra barnehagen, så handler det om at vi løfter våre hender, i tro til ham som er det sanne lys, som lyser for hvert menneske. Slik blir lyset fra ham, synlig i denne verden, gjennom oss.
Når rommet ble mørkt i barnehagen, kom det små barnehender opp, slik at lyset gikk på. Gud har satt oss til å tenne troen og håpets lys, i alle «rom» i samfunnet, der det nå er mørkt.
Vi kan vel alle føle noen ganger, at våre bønner og våre løftede hender er ubetydelige, og uten særlig virkning, men som det står i salmen som Trygve Bjerkrheim skrev i sin tid: «Det er makt i de folede hender, i seg selv er de svake og små, men mot allmaktens Gud du dem vender, han har lovet at svar skal du få.»
La oss derfor rekke våre «små» hender, i tro opp mot ham, vår allmektige Gud, han har lovet at svar skal du få!