Barn undrer seg over mangt og meget, og det er naturlig, da alt i livet er nytt og spennende. Det som er veldig viktig, er at vi ikke mister evnen til å undres når vi har levd en god stund.
For min egen del må jeg ærlig si at jeg fortsatt undrer meg over livet, selv om jeg for lengst er blitt voksen.
Her for noen dager siden tittet vårsolen frem, og gjorde at temperaturen steg betraktelig. Plutselig var det en mengde med fluer som surret rundt meg, ja til og med en bie kom og satte seg i nærheten av meg. Plutselig som på et signal ble det liv ute, etter måneder med stillhet.
Jeg må si jeg undrer meg over denne fantastiske naturen, som jeg ikke kan skjønne at noen mener kommer fra intet, eller rettere sagt fra et big bang (stor eksplosjon). Det må være en stor intelligens bak det hele, en skaper.
Vi kan ta ett eksempel fra naturen; i Norge har vi mange flotte lakseelver der laksen gyter, etter hvert klekkes det frem lakseyngel. Smålaks, som blir kalt smolt, følger elvestrømmen ned til fjorden, den har en innebygd evne til å leve både i fersk- og saltvann. Når smolten er blitt svømmedyktig, legger den ut på en lang ferd i Nord-Atlanteren.
Den kan svømme 5-6000 kilometer, helt forbi vestkysten av Grønland. Når den etter noen år er blitt stor og voksen, vender den tilbake til den elva der den ble født. Hvordan i all verden er det mulig?
I havet finnes ingen veiskilt, ikke noe trafikkpoliti, ingen trafikklys og heller ingen GPS som kan vise den veien – men likevel finner den frem til den samme fjorden, og den samme elva.
Laksen må ha et innebygget navigasjonssystem. Den må være født med denne evnen til å kunne navigere omgitt av vann på alle kanter. Noen må ha gitt laksen denne evnen, for en slik evne kommer ikke av seg selv. I tillegg må laksen ha et slags signalsystem som gir den beskjed om når den skal svømme tilbake til stedet der den ble født.
Ja, jeg må bare undres, og naturen er full av lignende eksempler, alt er satt inn i et fullkomment system. Finnes det en som står bak dette? Eller er alt bare tilfeldig? Personlig klarer jeg ikke å tro på noe annet, enn en stor intelligens bak det hele, altså en skaper, vår Gud.
La oss gå våren i møte, med undring over dette fantastiske skaperverket!