For to dager siden ble jeg vitne til en flott naturopplevelse. Jeg holdt på å hogge noen trær sammen med min bror, Vidar. Etter en stund stanset jeg motorsaga, for å ta en liten pause fra arbeidet.
Det var da vi ble oppmerksomme på noen karakteristiske lyder, det var traner, men hvor kom lyden fra?
Jo, høyt oppe på himmelen så vi ni traner som fløy tett sammen, men de stanset plutselig opp, og fløy i ring i flere minutter, mens de ga fra seg høye lyder.
Vi ble litt undrende, hva tenkte de på, skulle de lande i det flotte våtmarksområdet i nærheten? Men så sa Vidar; «kanskje vil de ha med seg flere, det er mulig de venter på noen andre?» Det stemte godt, plutselig kom det flyvende seks traner til, da var det som om klarsignalet ble gitt, de femten tranene dro i samlet flokk videre.
Vi er i den senere tid blitt vitner til en situasjon som de fleste av oss ikke kunne forutse. En stor mengde med flykninger kommer til Europa for å søke og finne et nytt liv, med trygghet og fremtid.
De kommer fra land med krig og uro, fra en hverdag i konstant frykt og redsel. Hele livsgrunnlaget deres er borte, alt som minnet om en normal hverdag er fullstendig «bombet» sønder og sammen. Veldig mange har mistet en eller flere av sine kjære familiemedlemmer og venner.
Hva har disse flykningene med tranene å gjøre?
Nå når den kalde årstiden nærmer seg her i Norge, gjorde tranene seg klare til å trekke til andre områder, de viste omsorg for hverandre, og hjalp hverandre videre på den lange veien. Da jeg stirret på tranene oppe på himmelen, tenke jeg på flykningene, de trenger at vi møter dem på veien, og «går» sammen med dem. At vi ikke bare flyr av gårde og tenker at de får klare seg selv.
Hvem er så min neste? Jesus sier i Matteus 25. 35-36 + 40:
For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel og dere besøkte meg.
Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.
Flykningene er vår neste, og vi skal elske vår neste som oss selv.
Vi må møte dem, og «gå» sammen med dem, for alt det vi vil at andre skal gjøre mot oss, det må vi gjøre mot dem.