Overskriften er hentet fra Hans Inge Fagerviks sang, kalt Tomas sang. Sangen beskriver dramatikken som utspant seg rundt Jesu død og oppstandelse.
I Johannes 20. 24-25, står det: «Tomas, en av de tolv, han som ble kalt tvilling var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom».«Vi har sett Herren», sa de til ham.
Men han sa: dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Tomas har gjennom hele kirkens historie blitt sett på som den vantro disippelen, som tvilte da budskapet om at Jesus hadde stått opp igjen, ble fortalt ham. Hvordan kunne han være en fullverdig disippel av Jesus, og var det plass til en slik tviler i disippelflokken?
Er det i hele tatt plass for tvil og vantro i påskens mektige budskap? Sannheten er vel at vi alle kan kjempe med tvil, slik Tomas gjorde, også de andre disiplene som låste seg inne i frykt for jødene, tvilte.
Hans Inge Fagervik beskriver så talende den kampen Tomas hadde:
«At grava den var tom, det var greit nok det, men oppstått, det var helt umulig.
Jeg ville gjerne tro det, men jeg syns jeg måtte se,
før det hele virket så utrolig.
Men plutselig så sto han der og sa:
Tomas det er meg, kom kjenn på såra mine hvis det kan hjelpe deg.»
Jesus glemte ikke Tomas, han viste seg for disiplene enda gang. Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»
Jesus som møtte Tomas med kjærlighet og omsorg, han vil også møte deg og meg når vi kjemper med tvil og vantro. Han snur ikke ryggen til den som sliter med troen. Et møte med den oppstandene frelser forandret alt, nå kunne Tomas selv se, og han kunne si:
Han lever, han lever, han lever, Jesus har stått opp igjen.
Han er ikke lenger i grava, nå har jeg møtt frelseren.
Han lever og jeg skal få lov til, å gå med beskjed.
Om at Jesus han lever fremdeles i dag, det er ingen tvil om det.
Med ønske om en velsignet påskehøytid!