For mange år tilbake uttalte Mor Theresa disse ordene til sine medarbeidere som jobbet i flykning-leirene i Libanon, de arbeidet under de aller verste forhold, i en situasjon med nød og håpløshet.
Midt opp i all denne elendigheten, oppmuntret Mor Theresa sine medarbeidere til le. Det var ikke omstendigheter og forhold som på noen måte lå til rette for latter, men den kloke Mor Theresa så faren ved at arbeidet ville bli alt for tungt for hjelpearbeiderne, hvis bare nøden og behovene tok overhånd, og de ikke klarte å «ventilere» seg gjennom latter og munterhet.
Gud har gitt oss denne fantastiske gaven som latteren er, og allerede når et barn er mellom 3 og 5 måneder, kommer latteren til uttrykk.
Hvorfor var mor Theresa så opptatt av at de som arbeidet i denne fryktelig krevende situasjonen ikke måtte glemme og le, hvorfor var det så viktig?
Fordi latter setter i gang positive prosesser i kroppen vår. Det er ikke vitenskapelig bevist at latter forlenger livet, men det alle er enige om, er at livet blir lystigere og bedre ved å le mye. Du kan bli mer motstandsdyktig mot sykdommer og komme i bedre form.
Lo Jesus? Jeg er helt sikker på at Jesus og disiplene lo mye sammen. Vi leser at Jesus gråt da hans venn Lasarus var død, men han hadde nok absolutt evnen til å le også.
Salomo skriver i Forkynneren 3,4: Det er en tid for å gråte, en tid for å le.
Når lo du sist, en god frigjørende latter som gjorde deg godt lenge etterpå? Det er ikke så lett å le når hverdagen vår fylles med triste nyheter om fryktelige volds- og terrorhandlinger, og sult og nød tar livet av en mengde mennesker, men verden blir ikke bedre ved at du og jeg slutter å le.
Jesus sa ved en anledning: Salige er dere som nå gråter, dere skal le.
Latter er et universalt «språk», det forstås av alle mennesker rundt om i hele verden. André Bjerke har sagt følgende: Du spør meg hva jeg ler av, lille venn? Jeg ler fordi jeg lever, simpelthen.
En har sagt det slik; Gud er opphavet til god latter. La Herren fylle din munn med latter, så du ikke glemmer å le!