Det har blitt oktober, både sommer og høst 2011 er snart historie og vinteren er rett rundt hjørnet. Det ble vått i år, og avlingene ble dårlige, sies det. Men bonden var uansett ute på åkeren så fort sola glimtet til, for om mulig å redde enda litt til av avlingen.
I Bibelen og i Jesu lignelser blir ofte jordbruket brukt som eksempel. Guds ord sammenlignes med det som såes i jorda, jordsmonnet kan være så ymse, noen ganger hardt og dårlig bearbeidet, andre steder er det i tillegg til at det i utgangspunktet er gode forhold, jorda blitt bearbeidet, harvet, tromlet og gjødslet.
Det er oss mennesker det handler om, noen ganger kom det ugress og kvalte det som var i ferd med å vokse, og noe spiste fuglene opp. Men det er alltid mulig å behandle jorda på nytt, for om mulig å oppnå et bedre resultat.
Det er høstningstid i Guds rike, og jeg må si jeg er en av dem som er spent på resultatet. Jeg ønsker å være med å høste, om jeg så skal høste det andre har sådd. For det var kanskje forrige generasjon kristne som sådde det som nå spirer i deg?
Min tro er et resultat av at noen sådde Guds ord, det evige livets ord i mitt barnesinn, og det er jeg evig
takknemlig for. Jesus sammenlignes med et hvetekorn, hvis det ikke blir lagt i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Av seg selv, helt frivillig, tok han vår straff på seg, han døde en pinefull død i kjærlghet til oss og åpnet veien til Gud.
Gud er på tilbudssiden, han sier: Se, jeg står for døren og banker og dersom noen åpner opp, kommer jeg inn for å
ha måltid med dem. Han har gjort det mulig for oss å ha fellesskap med Gud vår skaper, slik de første menneskene
hadde det før fallet i Edens hage.
Skal vi åpne døra og slippe ham inn?