Jeg sitter her i godstolen og tenker, kvikksølvet viser 10 minus, og jeg setter pris på en varm krok, mens jeg skuer ut på et rimfrosset landskap.
Men livet byr på så mangt, og det er ikke bestandig så lett å være menneske, ”en kan prøve den som vil” sies det humoristisk. Ja, vi er nå her på denne kloden,og noen ganger sliter vi med ting vi har stelt istand selv, mens andre utfordringer bare kommer uten forvarsel og helt uforskyldt.
Noen spør hvor Gud er oppe i alt dette, og opplever mange “hvorfor” i sitt liv.
Jeg har selv spurt Gud direkte: Hvorfor alle disse tragiske hendelsene i samfunnet og med enkeltmennesker, og hvorfor skjer det ting rundt meg som jeg ikke ønsker?
En mann sa en gang til meg, etter en vond og vanskelig tid:
Nå tror jeg ikke på Gud lenger, for han hjalp ikke meg da jeg hadde det som vanskeligst.
Også jeg kan ramse opp mange hvorfor i mitt liv, men jeg har valgt å ikke la mine hvorfor ødelegge mitt forhold til Gud, han som er fra evighet av. Jeg har valgt å overlate til ham det jeg ikke kan forstå, og jeg har tatt ham på ordet når han sier: ”Kom til meg du som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi deg hvile”.
Helt konkret har jeg merket gang på gang at han tar min byrde og gir meg av sin fred.
Ikke noe annet i denne verden kan gi samme ro å styrke til å møte de utfordringene livet byr på.