Livet består på mange måter av å møtes og skilles, og av forskjellige epoker.
Noen deler av livet ser vi tilbake på med glede, tider som gav oss nye relasjoner, vi møtte mennesker som gjorde en forskjell for oss, gav livet verdi og tilførte ny kunnskap. Andre perioder kan være konfliktfylte, og vi ser ofte i ettertid at det kunne vært taklet på en mye bedre måte, men også det kan vi lære av, og utvikle oss.
Jeg har nå betjent menigheten i Åsvang i tre år, jeg kan med glede konstatere at denne tiden har gitt meg en ny dimensjon over livet.
Jeg har hatt det privilegium og vært frikjøpt fra mitt daglige virke, for å fordype meg i Guds ord og gi det videre, forhåpentligvis ikke bare i ord.
Menigheten er ikke det fine lokalet som ligger i Åsvangkrysset, det er ikke en bygning, ikke en gang den fineste katedral er menigheten eller kirken.
Nei det er mennesker som har akseptert Guds frelsesplan slik vi leser i
Joh 1,12:
”Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.”
Jeg mener av hele mitt hjerte at forsamlingen av troende, gjenopprettede syndere, er det vakreste som finnes!
Vallset pinsemenighet har akkurat fylt nitti år. Jeg har hatt gleden av å samarbeide med et oppegående lederskap, gode medarbeidere som ønsker å fortelle om Guds underfulle gjerninger på en måte som mennesker forstår i 2012.
Jeg takker for en tid som har gjort en forskjell i mitt liv.
Og ønsker Guds velsignelse over en frisk nittiåring!