Løftene kan ikke svikte
Løftene kan ikke svikte,
Nei, de står evig fast!
Jesus hvert ord har beseglet,
Den gang Hans hjerte brast!
Himmel og jord kan brenne,
Høyder og berg forsvinne,
Men den som tror skal finne:
Løftene rokkes ei!
Se kun mot himlen opp!
Da, mens du stjernene teller,
Vokser din tro, ditt håp.
Tilføyd i 1916:
Tro når det mørkner på ferden,
Solen ei sluknet er;
Blott noen timer og siden
Stråler en morgen kjær!
Tro selv om verden forfølger,
Med deg i ovnen går
En lik en «gudesønn» - herlig!
Prøven du trygt består!
Tro selv om vennene svikter,
Tro når blott en står med.
Jesus, din venn, vil deg følge
Daglig med all sin fred!
Tro under alt som deg møter,
Snart du jo hjemme er!
Da skal du evig beskue
Det som du trodde her!
Denne sangen er skrevet av Lewi Pethrus ved årsskiftet 1913/14. Han var forstander for Filadelfiamenigheten i Stockholm fra 1910 til 1958.
I 1913 giftet han seg med Lydia Danielsen fra Kragerø.
Sangen ble til etter en dramatisk avslutning av Lydia Pethrus’ første svangerskap, der barnet dessverre var dødfødt. Det så lenge ut som både mor og barn skulle dø, men Lydia overlevde.
Da det hele var over, satte Pethrus seg til orgelet, som sto i kjøkkenet, og skrev sangen ”Løftene kan ikke svikte”.
Vi strever ofte for å bli godtatt av Gud, og legger ofte byrder på oss selv, for å bli gode nok. Nesten som i et treningsstudio, der en prøver å bli sterkere og mer utholdende, ved å løfte vekter.
Det er ikke noe galt i å streve etter å bli et bedre medmenneske, men forbedring frelser meg ikke.
Det er bare en ting som frelser meg, og det er troen på Jesus Kristus, og at jeg ber Gud om tilgivelse for mine synder.
Denne troen er en gave. Det som forlanges av meg, er at jeg tar imot den, og hviler i den, som i en god stol.
Det er troen som skal bære meg - ikke jeg som skal bære troen!
Løftet til deg og meg er: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.»
(Apostlenes gjerninger 16, 31.)
Stol på løftene - i stedet for å løfte på stolene.