«Det umulige er i ferd med å bli mulig», dette er et direkte sitat fra talen som Nobels fredsprisvinner for 2016, Juan Manuel Santos, holdt i Oslo den 10. desember. Santos er president i Colombia.
Etter mer enn 50 år med borgerkrig i landet, med 220 000 mennesker drept, og seks millioner på flukt, ser det nå endelig ut til at en fredsavtale kan gi colombianerne en lysere fremtid, som president Santos sa i sin tale, ved at vi går på «tilgivelsens og forsoningens vei». Han sa også at «det er vanskeligere å skape fred, enn krig», men det som så ut som umulig er i ferd med å bli mulig for det colombianske folket.
«Alt er mulig for den som tror». Dette var Jesu ord til en fortvilet far, som kom fram for Jesus, og ba for sin sønn, mens tvilen slet i han. Han spurte Jesus, «Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!»
Det er da Jesus svarer denne dypt fortvilte faren; «Om det er mulig for meg?» «Alt er mulig for den som tror». Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!». Jesus rørte ved sønnen hans, og den fortvilte faren, som kjempet med sin vantro og tvil, fikk med seg en frisk sønn hjem igjen.
2017 ligger foran oss, kanskje ser vi bare de store fjell av hindringer og vanskeligheter i horisonten, med en verden full av konflikter og nød, der mennesker resignerer i håpløshetens mørke.
For en del år siden ble det laget en film som het; «Mission impossible», som betyr umulig oppdrag. Har vi et umulig oppdrag? Kan vi være med å påvirke fremtiden for våre medmennesker, slik at håpets flamme kan tennes i deres liv?
Jeg synes president Santos satte ord på det i sin tale; «det umulige er i ferd med å bli mulig!». Dette gjelder ikke bare for situasjonen i Colombia, men for verden for øvrig, hvis vi er villig til å gå på den veien president Santos pekte på; «tilgivelsens og forsoningens vei».
Skulle noe være umulig for Herren?
Nei, alt er mulig for den som tror på ham!