Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle.
I konfliktene som utspiller seg i Midtøsten, og i mange andre krigsherjede steder, oppstår det mange vanskelige situasjoner, som gjør at mennesker må ta helt umenneskelige valg.
Jeg fikk for en tid tilbake høre om en slik situasjon, i forbindelse med at ISIS (IS) nærmet seg en landsby, som de ville beleire og innta. Befolkningen i landsbyen forsto straks at dette var en livstruende situasjon, og at det handlet om å komme seg så fort som mulig bort fra landsbyen.
En mann i landsbyen handlet raskt, han samlet sammen så mange barn han kunne stable inn i en bil, satte seg inn i bilen, og kjørte så fort han kunne vekk fra landsbyen, samtidig som de var under intens beskytning av IS.
Under den ville ferden falt et av barna ut av den overfylte bilen, dette barnet var hans egen datter.
Hva skulle han gjøre? Alt inni i ham sa at han måtte stoppe for å plukke henne opp, men samtidig visste han at hvis de stoppet, ville alle i bilen dø. Han måtte ta et helt umenneskelig valg, han måtte forlate sin datter, for å redde alle de andre barna i bilen.
Ingen av oss kan forstå hvilken ufattelig smerte det måtte ha vært for denne mannen, å forlate sin datter, for å redde de andre barna.
Da Gud satte i gang den største redningsaksjonen noensinne, så måtte han slippe sin egen Sønn, for å redde oss. Det er helt umulig å forstå hvilken smerte det måtte ha vært for Gud og slippe sin Sønn, for å gripe tak i oss, men det var det han måtte gjøre.
Jesus måtte oppleve den helt ufattelige smerte det var, å bli forlatt av sin kjærlige Far, men det var det han måtte gå igjennom for vår skyld.
For så høyt har Gud elsket verden (oss), at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Han sparte ikke sin egen Sønn, men ga ham for din og min skyld!
Det er en ufattelig, helt ubegripelig og ufortjent kjærlighet, men det var for oss han gjorde det!