For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.
Herredømmet er lagt på hans skuldre.
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldige Gud, Evig Far, Fredsfyrste. (Jes. 9, 6)
Hvorfor sendte Gud sin Sønn på denne måten, et barn med herredømmet på sine skuldre?
Hvorfor kunne ikke Jesus kommet som en voksen person?
Hvorfor lot Gud han komme som et hjelpeløst barn, helt avhengig av sine foreldre, sårbart, og utsatt for fare?
Jesus måtte bli født som et barn, han måtte utgå fra en kvinnes morsliv. Han ble født som fullkommen Gud, unnfanget ved den Hellige Ånd, og fullkomment menneske, født av jomfru Maria.
Hvis ikke Jesus hadde blitt født som et menneske, kunne han ikke ha båret menneskehetens synd til korset.
Han måtte være prøvet i alt som menneske, han måtte oppfylle alle lovens bud og krav som menneske.
Han gjennomgikk alle typer fristelser og prøvelser som mennesket kan oppleve, men han besto prøven!
Dette var den eneste måten Gud kunne gjenopprette syndefallets fatale konsekvenser på.
Da Jesus ble født, åpenbarte en Herrens engel seg for noen gjetere på Betlehemsmarken, engelen kom med disse ordene:
«Frykt ikke, se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» (Luk. 2, 10-12)
Gleden som gjeterne fikk del i, er også vår glede, ja en glede for alle
mennesker.
Barnet som ble født, sønnen som ble gitt, er vår frelser!
Med ønske om en velsignet julehøytid,
med barnet i sentrum.