Vi har fått lover for at de skal veilede oss, så vi ikke gjør noe galt. Lovene setter også rammene for straff, et tema vi tidligere har vært innom.
Gud har laget en lov for oss, for at vi skal kunne leve godt sammen. Lovens tekst er bygget på kjærlighetsprinsippet.
Kjærlighet har på norsk flere betydninger, og er i Bibelen også oversatt fra spesielt tre ord i grunnteksten, filia, eros og agape.
Filia handler om å synes godt om, vise omsorg, være hyggelig og hjelpsom osv.
Eros finner vi igjen i ordet erotikk, og handler om seksuelle følelser. Når noen er forelsket, så sier de gjerne til hverandre, ’jeg elsker deg’. Forelskelse har i seg både sterke følelser og drifter, og er en naturlig oppstart til et kjærlighetsforhold. Men virkelig kjærlighet mellom de to, bygges over tid, der det skjer en stadig sterkere hengivelse.
I dag har kjærlighet fått et noe annet innhold for mange. Det er i stedet blitt stolthet (Pride på engelsk) over synd, selv-realisering og selveksponering. Det sies at du har rett til å elske den du vil, og det er riktig, vi skal elske vår neste som oss selv.
Men det er ikke riktig å elske MED hvem vi vil. Kjærlighetens lov setter grenser.
Agape er i en annen divisjon, for å bruke et fotballuttrykk. Å elske, slik Gud ser det, handler om noe mer enn følelser. Den kjærligheten gir sitt liv for andre, og for Gud. En god beskrivelse av denne kjærligheten, finner vi i Paulus' første brev til korinterne, i kapittel 13.
"Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort." (1 Kor 13, 4-7a)
I tillegg sier Paulus i samme kapittel at om jeg ikke har kjærlighet, så hjelper det lite om jeg eier alt, mestrer alt, kan alt.
Kjærligheten er lovens oppfyllelse, sier han. Så, med andre ord, hvis vi elsker, så lyver vi ikke, så stjeler vi ikke, eller gjør noe som kan skade andre eller vårt forhold til Gud.
Men når vi vet at ingen har greid å oppfylle lovens krav (Rom 3, 23), er vi helt avhengig av at Gud, i sin miskunnhet og nåde, gir oss av sin kjærlighet.