Selv om mange kanskje fortsatt er på ferie, er august den måneden da de fleste menighetsaktivitetene våkner til liv igjen. Mange har benyttet sommeren til å besøke et stevne eller en festival, og kommet hjem full av inntrykk.
Andre har hatt fine ferieopplevelser på en eller annen måte, på tur eller hjemme.
Nå blir det som å bla om til en ny side, og en spør seg, hva kommer til å bli skrevet på denne siden?
Noen har allerede tenkt på det og begynt å legge en plan. Spørsmålet en må stille seg er, har jeg tenkt på meg selv som en del av denne planen. Har jeg stilt mine gaver og evner til rådighet? Ser jeg meg selv som en del av Guds plan nå i høst?
Vi er forskjellige, og det er fra Guds side lagt opp til at vi skal ha forskjellige oppgaver i menigheten. Men du må ikke tenke at det ikke er en oppgave for deg, eller at det du kan bidra med ikke betyr noe.
Da Jesus ble født, hadde gjeterne på Betlehemsmarken fått høre om noe stort som hadde skjedd i Betlehem, og deres umiddelbare reaksjon var: La oss gå rett til Betlehem og se dette som har hendt.
Engelen hadde sagt, "Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser...".
Hva var deres oppgave?
Så vidt jeg vet, forble de gjetere. De bare gikk for å se den nye frelseren som var født, og fortelle om det de hadde sett og hørt om ham.
Det viktige med tanke på oppgaver i det himmelske perspektivet, er at vi er påkoblet. Vi er ikke kalt til å være tilhengere, ved å gi oss Den hellige ånd, har Gud gjort oss til trekkvogner. Vi skal ikke være avhengige av å bli trukket, vi har fått innmontert motor, og skal være drevet av Ånden.
Men jeg har fortsatt så lite å komme med, sier du.
Paulus har en oppmuntring til deg i det første brevet til korinterne:
Derfor må ingen skryte av å være tilhenger av mennesker. For alt hører dere til, enten det er Paulus, Apollos eller Kefas, enten det er verden, livet eller døden, det som er nå, eller det som skal komme. Alt hører dere til, men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til. (mine uthevinger) 1 Kor 3,21-23
Vi har fått direkte tilgang til Guds redskapsbod og verksted. Vi er glade og takknemlige for våre veiledere og forkynnere, men vi må ikke bli så avhengige av dem for å tro, at vi ikke greier å gå selv og fortelle. De kan vise oss hvordan redskapene kan brukes, og så er det opp til deg og meg å bruke dem.
Alt hører deg til!