Elia(s) er Guds profet i Israel ca. 800 år før Jesu tid. Akab er konge, og hans kone Jesabel leder an i landets ugudelighet. Ikke bare hadde de sviktet Israels Gud, de ofret nå til avguden Ba'al.
Elia er til stor irritasjon for Akab og Jesabel, for han påpeker stadig deres ugudelige liv.
Og har det ikke vært ille nok før, så blir det værre, når Elia varsler tre års tørke i landet.
Det tredje året, ber Elia Akab sammenkalle alle Ba'al’s profeter, og møte ham på fjellet Karmel. Der manifesterer Herren sin makt ettertrykkelig, og viser hvem som er Gud.
Når alt dette er over, regnet har kommet og Akab forteller dette til Jesabel, blir hun rasende, og lover å ta livet av Elia.
Men så skjer det noe uventet, Elia blir redd og flykter. Den modige og djerve Elia synker ned i motløshet.
Han hadde nok ventet at kongen og folket nå ville vende om til Gud, men den store vekkelsen kom ikke!
Han flykter alene sørover til ødemarken, der han setter seg under en gyvelbusk og ønsker seg døden.
“Nå er det nok,” sa han, “ta mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.” Så legger han seg til å sove.
Han blir vekket av en engel, som har et måltid klart. Ingen bebreidelse fra Guds side - men servering!
Elia sovner igjen, men vekkes på nytt, med budskapet "Spis, hvis ikke blir veien for lang for deg!" Han går i 40 døgn til fjellet Horeb og blir der i en hule om natten.
Gud taler ikke strengt til en motløs medarbeider, og han vil at Elia selv skal se hva som egentlig skjer. Han sier "Hva vil du her, Elia?”.
Det var ikke meningen at tjenesten til Elia skulle ende slik, men han følte at han selv hadde ansvaret for det dårlige resultatet. Gud så det ikke slik.
-Jeg har fremdeles bruk for deg, Elia, det er fremdeles 7000 som ikke har bøyd kne for Ba'al.
Noen ganger kan det synes som om vi har gått oss bort, og at alt er mislykket. Men Gud har en plan klar for den som vil gå videre.