For det første bør vi ta imot den med et åpent hjerte, så stor en rikdom vi her tilbys!
For det andre bør vi takke for den, og prise han, for hans ufortjente godhet og nåde mot oss. Dette kommer tydelig fram i Ef. 1,3 der det heter: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmel i Kristus.»
I den nye Bibeloversettelsen står det: «Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far…»
Guds velsignelse til oss, bør altså møtes med vår velsignelse og lovprisning av ham. For når vi lovpriser Gud, sender vi altså noe av hans velsignelse tilbake til utgangspunktet.
For Gud skal ikke bare ha vår takk, men også vår lovprisning. Når vi takker Gud, er det for noe han har gitt oss.
Når vi lovpriser Gud, er det for det han er i seg selv. Slik er lovprisning et trinn høyere enn takken, og lovprisningen fører oss inn i tilbedelsen av vår veldige Gud og Far.
En har sagt det slik: «Å be til Gud, og å tilbe Gud er to forskjellige ting.
Vi ber til Gud for å få,
vi tilber Gud for å gi
– gi ham lov pris og ære.»