Salme 1, 1- 3.
«Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt.
Han er lik et tre plantet ved rennende vann.
Det gir sin frukt i rett tid, og løvet visner ikke.
Alt han gjør, skal lykkes.»
Noen ganger har jeg faktisk tenkt på, at vårt forhold til Gud kan sammenlignes med et tre. Treet har en stamme, greiner, topp, eller også kalt, krone.
Rota suger opp vann og mineraler fra jorda, denne næringen går opp gjennom kjernen i stammen, og ut i greinene.
Toppen og grenene (bladene og nålene) tar opp sollys, karbondioksid, det føres ned til rota mellom barken og veden. Dette er helt nødvendig for at treet skal leve, vokse, og holde seg friskt.
Når det gjelder oss kristne, er det også viktig at vi har både «rota og krona» i orden. Rota er forankret i Jesu frelsesverk på Golgata, og i alle løftene som er gitt oss i Guds ord.
«Toppen» er kontakten oppad gjennom bønn. «Sollyset» er som Guds stadige kjærlighet til oss. Karbondioksid, «vinden» er som den Hellige Ånds livgivende kraft.
Når salmisten beskriver et gudfryktig menneske, bruker han et bilde av treet, som står på et næringsrikt sted, som gir frukt i rett tid, og som har blader som ikke visner.
Treet gir fra seg livsnødvendig oksygen, slik at vi kan eksistere. Det står ikke der bare for å nyte godene selv, men gir liv til omgivelsene.
Et menneske som lever i samfunn med Gud, er ikke bare til velsignelse for seg selv, men blir til velsignelse for sine medmennesker, for det er som det står i Bibelen, vi er en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt.